Min perfekte julaften som liten

Det jeg husker som en perfekt julaften; Stå opp tili, da snakker vi sikkert kl 07:00 eller noe i den duren. Da var det å komme seg opp, og så den store oppgaven med å ikke vekke mamma å pappa med en gang, for da ville de bli i dårlig humør og det var jo ikke bra, så da kunne man heller bruke tiden til å klemme på pakkene selv om dette ikke var låv.

Når mamma å pappa sto opp var det tid for julefrokost. Den inneholdt massevis av godt julepålegg og godt brød. Man skulle gjenre bruke lang tid på denne. Illefall føltes det slik ut. etter frokosten var det å komme seg på badet å få på seg klær, ikke finklær vel å merke, men ikke hverdagsklær heller. Litt penere bukse å genser enn vanlig. Så dro vi ned til farmor. Der var det kaffe å kaker og å hente pakkene fra farmor, så dro vi hjemover igjen.

Når vi kom hjem fra farmor ventet det en liten overaskelse hvert år, da var det nemmelig låv å åpne en pakke. Mamma å Papppa hadde så klart valgt en pakke som kunne underholde litt så ikke ventetiden på resten av pakkene skulle bli fult så lang. Kunne være lego eller noe sånn som gjorde att jeg hadde noe å holde på med.

Etter denne pakken var åpnet var det bare å vente igjen. Da brukte jeg tiden på å se på julebarnetv. Tre nøtter til askepott var selfølgelig obligatorisk. Donald og vennene hans var også en hit.

Litt før klokken ble 5 var det på tide å finne fram finklærene å pynte seg for kvelden. Å ikke lenge etter dette var gjort kom Mormor og Onkel Harald på besøk. Mormor bodde i nabohuset å jeg husker godt hvordan jeg pleide å stå i vinduet å se etter henne når klokka nermet seg 5.

Så var det tid for middag og da var det ribbe. Som regel spiste jeg heller lite av maten i denne omgangen av serveringen siden magen min var mer opptatt av hva pakkene inneholdt enn hvordan maten smakte. Men de voksene derimot, de spiste lenger enn lenge. Trodde aldri de skulle bli ferdige.

Etter maten var det tid for å finne fram kaffe å kaker. Når alle hadde satt seg i sofan får å drikke kaffe hørte man plutselig noen som banket i trappa. "er det noen snille barn her?" sa en stemme, å jo da, det var nissen som kom:) Etter gaveutdeling var det bare å begynne å pakke opp og stille men sikkert kunne jeg merke att trykket i magen forsvant.

Etter alle pakkene var åpnet og gavene var nøye tittet på, kjente jeg att jeg var sulten, og siden maten da var satt i kjøleskapet ble det kald ribbe og pølse på meg til middag. Men dette smakte abselutt nydelig, å var jo sånn det skulle være på julaften!

Etter en lang dag var det godt å kunne legge seg, å ikke være full av spenning når man skulle såve.

Desverre er ikke følelsene for jul de samme lengere for min del. Jeg mistet utroli mye av disse følelsene da mormor døde da jeg var 14år siden jeg aldri kommer til å ha en perfekt jul igjen, det er nemelig en helt spesiell person som ikke er der, som alltid var der før. For det andre er ikke spenningen rundt pakkene den samme lengere, jeg lurer jo selfølgelig fortsatt på hva de inneholder men her ikke det samme hastverket med å få pakket de opp.

Dette med att følelser for en spessiell dag kan forandre seg så mye er i grunn litt skremmende, kansje får jeg tilbake noe av følelsene for jula når jeg selv får barn en gang i tiden men slik som det er nå ser jeg egentli ikke på det på noen annen måten enn att det er en tid man skal være sammen med familie og venner, og spise god mat og vise att man bryr seg om hverandre. Gleden med å se att andre blir glade er jeg også glad i så jeg liker jo jula på en måte, men ikke i sammenligning med hvordan jeg likte den før...