En kjedelig slutt på påska...

I dag var det igjen tid for mine småbrødre å ta en tur til vassfjellet. Pappa kjørte de oppover og da han kom hjem igjen satt vi oss på verandan for å få litt sol å nyte det fine været. Men gleden av dette ble ikke langvarig. Rett etter vi hadde satt oss ned der ringte Erlend å sa att vi måtte komme å hente Stian som hadde ramlet å skadet hånda.

Da var det bare å sette seg i bilen å kjøre oppover for å hente Stian å få han med ned på skaden for å få tatt røntgen. Når vi kom oppover til Vassfjellet kunne Stian fortelle att det var ikke bare hånden som gjorde vondt men også kjeven og foten. Han hadde hovnet opp både i hånden og hadde skrubbsår på haka, så han hadde tydeligvis fått seg en real trøkk.

Kjørte pappa og Stian ned til sykehuset og så dro jeg hjem for å vente på å hente de igjen. Ventetiden på skaden er normalt sett ganske lang så da var det like greit å ikke betale parkering for hele tiden.

Stian kom hjem fra sykehuset i 7tia i kveld. Da med gipset hånd og hjernerystelse. Stakkars lille vennen min!