Utstilling i Lillehammer, En kjempetrivelig tur med kjempe trivelige folk og utrivelig vær

Rett etter klokken 02.00 i dag kom Andreas kjørende for å plukke opp meg og Gine for å kjøre oss til Lillehammer. (Utrolig snill gutt som kjører til Lillehammer bare for att vi skal komme oss på utstilling, og kan kansje til og med dra den så langt som å si dumsnill med tanke på hvordan måned vi er i?) Vi pakket inn i bilen å kjørte avsted. Hadde planer om å stoppe på sandmoen for påfyll av kaffe og bensin, men siden en eller annen gang hadde ikke den stasjonen døgnåpent mer så ble bare bensin påfylling.

Vi måtte faktisk kjøre helt til Støren for å finne neste døgnåpene bensinstasjon og vi fikk endelig kaffe. Vil påstå stemningen i bilen steg betraktelig da;) Kaffe er alltid bra!

Så kjørte vi videre. Er vel en fin måte og si det på att det snødde, for fy søren som det snødde!! Vi så nesten ikke veien fra Soknedalen og opp til Berkåk. Og rett før berkåk måtte vi også stoppe siden det var to trailere som hadde slikdd av veien i en sving og måtte ha hjelp til å komme opp på veien igjen. Vi sto vel der i nesten en time å så på lysene fra redningebilen.

(Her ser man så vidt den ene trailern som står på skakk og en skeiv)

Etter att vi kom forbi trailerene og kom oss opp til Oppdal var det tid for påfylling av kaffe og ikke minst og prøve å finne ut om veien over dovre var åpen. Vi hadde da allerede brukt nesten 4 timer på å komme så langt. Men da vi ringte veiopplysningen fikk vi bare svar om att det ikke fantes noen info om denne strekningen. Det må man jo si var bra. Ikke var det noen info på tavla på Ullsberg heller så da bestemte vi oss for å kjøre å se og krysset fingrer og tær for att veien var åpen.

Da vi kom til Dovre var det faktisk månelyst og helt fint å kjøre. Snedig hvoir fort været kan endre seg. Fra å nesten ikke se veien til å ha full oversikt. Turen over dovre gikk vel egentlig som en drømm med ok føre og god sikt.

Da vi kom ned fra fjellet igjen holdt været seg faktisk bra. og resten av turen til Lillehammer gikk rimelig greit. Vi kom fram til Lillehammer og utstillingslokalet ca klokken 10.00. Altså hadde vi brukt 7.5 timer på turen ned. Er vel ca 35 mil fra Trondheim til Lillehammer så sier vel en del om kjøreforholdene når vi bruker så lang tid.

Da vi kom inn på utstillingen var det bare å få skjekket inn dyrene og komme i gang. Vi stratet med bedømming og alt gikk veldig bra med hele utstillingen syns jeg. Masse trivelige folk og ingen sure miner. Kjempe koselig dag! Mine ressultater ble:

• Celtic - 4.plass med 84.5 poeng
• Heaven - 1.plass med 89 poeng og Beste han

Kjempe fornøyd med ressultatene på de to også!

(Her er både Heaven og Celtic på dommerbordet)

Etter utstillingen var ferdi var det tid for å sette nesen hjemover mot Trondheim igjen. Vi ringte nok en gang til veiopplysningen og fikk da høre att det var greie kjøreforhold. Så da regenet vi med att turen hjemover skulle bli betraktelig bedre enn turen nedover. Vi reiste fra utstillinge klokken 17.00.

Opp til dombås gikk vel egentlig alt rimelig greit, og da vi stoppet der ringte jeg igjen til veiopplysningen. Ikke helt den samme beskjeden lenger da. Vanskelige kjøreforhold, liten kuling , snø og liten sikt var den beskjeden jeg fikk da. Må innrømme jeg hadde en mistanke om att natten kom til å bli på Dombås hotell eller noe sånn, men vi måtte iallefall prøve. Så vi kjørte videre og over fjellet var det ikke bra kjøreforhold men det gikk iallefall greit og vi kom oss til Oppdal.

Da var det ikke langt igjen å alle hadde vel sett for seg att dette gikk bra, tror faktisk vi sa vi kom til å være hjemme til seinest 11 eller noe sånn også en periode på Oppdal, men slik ble det ikke.

Vi kom oss ned til Berkåk på sånn ca grei måte, men da vi hadde passert Berkåk kan man si Helvete kom. Vi hadde ikke mer en ca 5 - 10meter sikt foran bilen. Jeg syns Andreas kjørte for fort og fikk da beskjed om att; jeg kjører i 30kmt! Vi så så si ingen ting. Dette er det verste jeg har opplevd av dårlig kjøreforhold noen gang. Og jeg kan med hånden på hjerte si att hadde jeg kjørt hadde vi stoppet og sovet over noen plass. Men Andreas klarte biffen yppelig! All ros!!

Etter laaannng tid kom vi oss til Støren igjen og fikk tatt en liten pust i bakken, Før vi startet på siste etappe inn til Byen. Var så vidt jeg klarte å holde øynen åpene den siste biten det altså. Kjøreforholdene var noe bedre den siste biten med tanke på at det stort sett er gatelys noe som hjelper veldig på!

Da vi kom hit igjen var det bare ett hinder igjen, nemelig bakken opp til huset mitt. Vi prøvde mange ganger, men til slutt ble det bestemt att dette går ikke så når kjører vi så langt det går, så får vi bære tingene derifra. men slik ble det ikke. Selfølgelig må man jo bare prøve en gang til etter man har sagt noe sånn, og vips så klarte vi å komme helt opp! hehe:)

Når vi kom opp i gården her var vel klokka blitt nermere halv 1. Altså tok turen tilbake også 7.5 timer, men denne gangen hadde vi ikke ett stopp på nesten en time. Kjøreforholdene på veien oppover var helt sinsyke! Hadde vi vist hvordan været og føret var, hadde vi nok aldri tatt denne turen, men nå er vi iallefall hjemme igjen i en bit!

Vi fikk tatt ut alt fra bila og satt inn dyrene i bur og da var senga utrolig god kan man si!! Har ikke vært så godt å legge seg på lenge!!!


Så vil jeg si:

Andreas: Du er bare best!!! Hadde det ikke vært for deg hadde vi ikke fått til denne turen og ja, jeg skylder deg! Super gla i deg!!!

Gine: Takk for godt selskap før turen, under turen(iallefall den tia du va våken:P) og etter turen, selv om dett ikke va så leng etter turen da;) Gleder meg til neste gang!