Lillehammer tur med Dumdum Boys konsert

Da var jeg hjemme igjen etter en kjempe bra tur til Lillehammer sammen med Andreas og Shamini.

ONSDAG

Vi dro med toget nedover onsdag klokken 16:10 fra Trondheim. Togturen nedover gikk egentlig ganske greit og tok heller ikke sånn alt for lang tid. Føltes liksom ikke som at alle minuttene var ti ganger lengere enn det de egentlig er. Når vi kom fram til Lillehammer begynte vi å lete etter hotellet vi skulle bo på, å etter å ha snakket med en hjelpsom dame i narvesen kiosken på stasjonen fikk vi beskjed om at det ikke var lengere unna enn 5 minutter å gå. Yppelig! Da slapp vi å bruke masse penger på taxi å sånn tull ogsåJ

Var faktisk ikke vanskeli å finne fram til hotelle (ikke att Lillehammer er en så stor by så sier seg kansje litt selv også da) Men når vi kom fram ble vi litt sjokerte. Det som møtte oss da var en inngang med ei ganske lang trapp, vi anslå 15 trappetrinn men ingen rullestol rampe. Må jo være en inngang til tengte vi da, men siden vi ikke viste å det var litt kaldt bestemte vi oss for å løfte rullestolen opp denne trappen istede for å begynne å lete etter en annen inngang som vi ikke viste hvor var.

Da vi til slutt hadde fått inn både rullestol og all bagasje gikk vi bort til skranken for å skjekke inn på rommene. Å spurte selfølgelig også damen som sto i resepsjonen om de hadde en annen inngang som var mer beregnet på rullestolbrukere. Men det hun da kunne fortelle var att det hadde de da ikke. (jaha, ett hotell med handicap rom, men ikke rullestol inngang, ganske fin sak for forbrukerombude kansje? Her får man iallefall ikke som reklamen sier, med tanke på at man ikke kommer seg inn på det rommet man har bestilt) Jaja tenkte vi, da får vi bare løfte opp og ned denne trappen da, men utrolig dårlig opplegg. Fikk skjekket inn og gikk opp på rommene. Rommene var helt ok, normale hotellrom.

Så skulle vi bestille oss pizza og etter en skjekk med lillebror som lever ca inni pcen om hvor nermeste dolly var fant vi ut at den lå på samme adresse som hotellet. Andreas gikk ut for å finne denne å ringte fort tilbake for å ta bestilling. Når han kom tilbake med maten kunne han også fortelle at han hadde funnet en annen inngang til hotellet som lå på bakkenivå. Der var det ingen problemer å komme inn med rullestol. Jaha, damen som jobbet i resepsjonen viste ikke at hotellet hadde en inngang til hun da eller? Enda en gang, yppelig! Men men, da slapp vi iallefall dette med å løfte stolen opp å ned den sabla trappen hver gang vi skulle ut eller inn fra hotellet og det var jo bra. Pizzan smakte aldeles utmerket. Sultene som få tror jeg vi var alle mann da. Etter pizzaen ble det ikke lange samtalen før vi bestemte oss for å ta kvelden. Andreas mente vi skulle møtes til frokost før klokken var 10 neste morgen men den planen var vel litt opptimistisk med tanke på hvem han reiste på tur sammen med?

TORSDAG

Neste morgen kan man vel si at Andreas spiste froksost alene mens vi to andre syvsoverne heller var på visit i drømmeland så lenge som mulig. Vi spiste froksost sammen med Andreas senere på dagen, når han skulle spise middag, denne ble inntatt på Nikkers. Ble vel også noen øl sammen med maten der før vi gikk tilbake på hotellet for en liten makeover før høydepungtet med turen skulle inntreffe.

En times tid etter gikk vi ut igjen denne gangen med Bingo`n som mål. Nå var det tid for konsert med Dumdum boys. Bingo`n lå som Andreas så fint sa ca 100meter borti gata, men der vil jeg si han bommet litte grann, anslå det kansje var 600meter men helt klart gåavstand selv med skjørt og støvletter. (ja dere hørte riktig, Bodil i skjørt og støvletter)

Når vi kom fram til Bingo`n ble vi igjen møtt av ei trapp, så da var det bare å løfte rullestol igjen, men denne gangen var ikke trappa fult så lang så gikk helt fintJ Da vi kom inn følte iallefall jeg meg veldig alene. Det var to mennesker der, og oss. Andreas hadde fortalt oss at dørene åpnet klokken 6 og vi kom vel dit ca litt før 7, men som sagt nesten ingen å se. Var ei trivelig dame som kom bort til oss og fortalte at dørene ikke åpnet før klokka var 9 men vi kunne godt få være der til de åpnet. Jaja, nå hadde vi jo allerede kommet oss fram og var klare til å få med oss Dumdum så hvorfor ikke bare vente der i forhold til å gå en annen plass. Da hadde vi jo også god tid til å finne en løsning med vaktene i forhold til hvor Shamini kunne sitte slik at hun skulle få med seg noe av konserten uten å få en mengde med fulle folk i fanget eller ikke se noe som helst.

Gikk vel ca en time før det dukket opp noen som kunne se ut som vakter og da var det ei dame fra hafslun som kom. Hun var veldig hyggelig og foreslo att Shamini kunne sitte foran sikkerhets gjere ved senen. Det var jo bare helt supert! Da så hun jo hele greia å satt trykt med vakter som kunne følle med hele tiden og mulighet til å kunne gå ut under konserten om hun ønsket det. Kunne jo ikke ha blitt bedre!! Alle var superfornøyde med løsningen å vi satte oss ned for å vente på att konserten skulle starte.

Men gleden ble ikke langvarig, etter noen minutter fikk vi beskjed om att vaktene hadde hadd møte og vaktene som bannet hadde med seg mente den løsningen med å sette Shamini foran gjere ikke var sikker nok. De mene det var fare for at hun skulle bli presset inn i senen og att hun kom til å få sølt mye øl over seg om hun satt der, derfor kom de opp med den glmrende ideen om å sette opp en kasse (med hjul) bak der de styrer lys og lyd i fra (bakerst i lokalet) for å så sette Shamini og rullestolen oppå der igjen. (Hallo?) Når vi fikk høre dette begynte vi virkelig å lure på hvor mange hjerneceller den som hadde kommet opp med dette forslaget egentlig hadde. Sette en rullestol oppå en kasse med hjul skal være mer sikkert enn å sette den innenfor sikkerhetsgjere? Jaha, man lærer stadig noe nytt må jeg si. Selfølgelig ble vi ikke med på denne løsningen da både jeg å Shamini følte dette var rimelig ekstremsport. Det vi da fikk beskjed om var att da kunne de ikke tilby noe som helst så vi måtte bare finne en plass på gulvet å prøve å skjerme stolen og da selfølgelig også Shamini som da sitter oppi den så godt vi kunne. Fantastisk løsning får man si!

Var ikke akkurat store lokalet, vi anslå det var plass til max 300personer der å da har jeg telt med de som jobber der også. Å alle bilettene var utsolgt, og vil tro det var en del som var tilstede på denne konserten som ikke hadde kjøpt bilett også med tanke på att lokalet er en student pub som drives av studenter. Sikkert noen som kom inn uten billett siden de jobber der osv.. Så da skulle vi altså stå som sild i tønne og passe på att ingen av de yber fulle folkene som de ikke akkurat var få av skulle ramle over stolen. Innteresant!

Rett før konerten startet kom managern til Dumdum boys bort til oss og unskyldte seg for at de ikke hadde funnet en bedre løsning. Hjelper vel ikke det når det ikke hadde vært verre enn å la oss stå foran sikkerhetsgjere vel? Hadde ikke trengt å stå på midten av senen en gang, kunne ha stått på en av sidene, å alikavell vært mye mer sikkert enn å stå midt på gulvet.

Så begynte konserten, å verken jeg eller Shamini så noe som helst. Fulle folk presset seg fram og ting var ikke akkurat morro, sånn gikk det vel fram til vi kom ut i sang nr to, da ble plutselig sikkerhetsgjerdet flyttet på å managern til Dumdum vinket oss inn bak gjerde. Vi fikk stå på siden av senen slik att vi begge så veldig bra. Så hele greia fra siden i stede for i fra front, men det gjorde over hode ingen ting. Vil faktisk påstå det var mye mer inntersant å stå der vi sto, da fikk vi med oss da Persi Iverland røk en streng på bassen og hvordan ting ble fikset med å få ordnet dette, var litt morro å se. Var også en yppelig mulighet til å få tatt gode bilderJ

Når konserten var ferdig dro vi tilbake til hotellet og spiste nattmat. Satt å pratet litt og så fant vi senga. Alle var vel litt slitene etter dagen så var godt å komme i seng.

FREDAG

Skulle egentlig skjekke ut av rommene kl 12:00 men hadde allerede snakket med den snille nattvakta på hotellet (marius) og fått beskjed om at rommet til Andreas var ledig hele dagen og att vi skulle få ha det helt til toget gikk uten ekstra kostnad. Men da jeg og Shamini skulle stå opp klokken 11:00 var det ikke akkurat tanken på å bytte hotellrom og komme opp av senga som fristet mest, så derfor sente vi melding til Andreas som selfølgelig var våken (frokosten ble jo servert fram til kl 10:00) og spurte om han orket å gå ned i resepsjonen for å spørre om vi måtte ut av det rommet vi hadde til 12:00 eller om vi kunne ha det litt lengere. Svaret var veldig bra for to sovetroll som meg og Shamini, vi sikk beholde vårt rom til kl 17:00 men Andreas stakkars ble kastet ut til 12:00. Men så lenge det var greit for han å gå rundt i byen til vi sto opp var jo saken grei. Så da slapp vi å stresse oss opp av senga og å pakke sammen for å bytte rom. Utrolig digg. Lå i senga en times tid til og bare tok livet med ro før vi sto opp å pakket ferdig.

Så gikk vi ut sammen med Andreas får å finne litt frokost til oss og da lunch til Andreas. Fant en resturang ett lite stykke bort i gata men den lå desverre i 2.etg men det var de samme som dreiv cafen i 1.etg så derfor fikk vi bestille mat fra resturangen men soise den i cafeen. Yppelig service!!! Satt vel på denne cafeen i ett par timer før vi gikk mot hotellet igjen, var innom ett par butikker og selfølgelig en bensinstasjon (bokhandel for de som ikke har fått med seg den enda).

Satt en times tid på hotellet og så litt ev før vi omsider skjekket ut og satte nesa mot togstajsonen igjen. Ble litt over en time å vente på togstasjonen og alle tre var rimelig trøtte og lei av å vente da toge endelig kom 5min for seint klokka 18:19. Vi kom oss på toget og fant plassene våre.

Turen oppover var himla lang! Trodde til tider vi aldri skulle komme hjem. Hvert minutt føltes som 5. Vi var rimelig overtrøtte og diskusjonene og humoren bar tydelig preg av det. Ble ikke akkurat bedre jo nærmere Trondheim vi kom. Konkoranser mellom meg og Shamini som førstemann til å telle 10 lys på hver vår side av toge osv sier vel litt om hvordan det sto til. Men utrolig nok var også dette litt morroJ Når vi hadde passert Støren (altså norges navle) ble ting litt lysere (bokstavelig talt) og tanken på at Trondheim nermet seg raskt hjalp vel litt på humøret. Ett veddemål ble lagt inn i reiseruta og det gikk ut på hvilken side perongen var når vi stoppet i Trondheim. Andreas og Shamini tippet høyere side mens jeg tippet venstere. Innsatsen til veddemålet var en kaffe. Altså stoppet toget på høyere side måtte jeg kjøpe en kaffe hver til de, men stoppet det på venstere side skylte de meg en kaffe hver. Vi ventet spent på detteJ

Når vi så omsider passerte bjørnadalsbrua følte iallefall to av oss hjemme, (enkelte som kansje ikke har så stort forhold til bjørn og bru i samme ord enda, men det er jo bare ett tegn på at de ikke har bodd i trondheim lenge nok enda) å så tok det jo ikke mange minuttene før vi rullet inn på trondheim sentralbane stasjon å ja, det var avstigning på VENSTERE sideJ(to som skylle mæ kaffe;)

Når vi hadde kommet oss av toget med all bagasjen og inn på togstasjonen kom pappan til Andreas for å hente meg og han, mens Øyvind kom for å møte Shamini. Vi var alle enige om att det hadde vært en super duper tur som vi helt klart må gjenta!

Og nå benytter jeg da muligheten enda en gang! Tusen takk Shamini og Andreas for en kjempe trivelig tur! Abselutt minneverdig og er definitivt med på en til, når det skulle være!! Kjempe gla i dere!!! *SMASK*